Vi vet ingenting – jo jamen gjør vi det

februar 1st, 2011

Ingen forskning om arbeidsmiljø virker – hevder Scandinavian Journal of  Work, Health and Environment – den er ubrukelig. Trist å høre.

Se link til magasinet så kan du lese selv: Scandinavian Journal of  Work, Health and Environment

Vi vil ikke vite hva som virker heller hevdes det også.

Det hele er en røre av tanker, idealismen blomstrer, vi tror alt mulig om andre, vi kan løse alle problemer hvis de andre hører på oss.

Hva med å finne et nytt eller kanskje riktig ståsted? Er det mulig å forbedre arbeidsmiljøet? Hvordan skal vi legget det opp?

Husk at alle arbeidsmiljø er flyktige: Folk er ikke de samme hele tiden – alle forhold hos et menneske varierer hele tiden – godt humør, dårlig humør, konsentrasjon, fag, sosialt: vi er store sekker med viste følelser og innestengte og varierende følelser. Dessuten kommer det hele tiden nye folk til, noe som gjør miljøet ustabilt. Dette gjør at arbeidsmiljøet er vanskelig å holde konstant og godt – det vil alltid variere.

Det beste man kan gjøre er å måle overfladisk hvordan folk har det, prøve å rette opp det grøvste, lære opp folk til å være “gode mennesker”, ha ledere med empati, vise romslighet, hjelpe folk til å sakke sammen kontinuerlig, kreve at det jobbes og ikke dikkes. Husk også at det ikke er alle problemer som skal løses.

Dette er simplistisk – men verre er det ikke – eller hva?

Vitenskapen bør innrette seg etter disse realitetene – ikke bygge på ønsketenking om hvordan folk bør være. Praksis er kjent – dette går sin skjeve gang. Folk har det bra på jobben, oppfører seg stort sett bra, jobber brukbart – bedre kan vi ikke få det.

Vi må ta inn over oss at slik er det – bare.

Men samtidig må det sies at de vitenskapelig utfordringene er store.

Gradert/aktiv sykemelding

april 15th, 2010

Det bør være mulig å jobbe når du har helseproblemer og har lyst og evne til å jobbe. Tilretteleggingsordninger bør anvendes på alle arbeidsplasser – og i dag har vi gradert sykemelding og aktiv sykemelding hvor NAV er en viktig partner i arbeidet.  Se link NAV Aktiv sykemelding og Gradert Sykemelding

Bedrifter vil naturlig følge de ordninger som er etablert, spesielt i forhold til økonomi og støtteordninger. Samtidig er det viktig å vise at man bidrar til en positiv utvikling på området ved å åpne for dialog med ansatte, deres organisasjoner og tilsvarende for bedriftene. Her kan det være mye å spare, samt at man oppnå gode langtidseffekter i forhold til å holde syke personer i kontakt med arbeidslivet.

Noen bedrifter har innført egne ordninger som har gitt gode resultater. Mandal kommune har en forsøksordning hvor man kan levere egenmelding 365 dager i året. Sykefraværet er redusert litt. Dette er et prosjekt basert på tillit, og er satt i gang etter tillatelse fra K og R. departementet og i samarbeid med NAV og fastlegene i kommunen.

Andre bedrifter bør også drive selvstendig tenking på dette området – det kan gi fordeler av mange slag: tillit, god arbeidsmoral, lettere rekrutteringsarbeid, bygge omdømme og kanskje mer penger på bunnlinja?

Start et prosjekt – tenk igjennom situasjonen hos dere. NAV hjelper sikkert til!

Dødsfall på jobb

april 12th, 2010

Å dø på jobb burde være tilnærmet umulig. Alt om sikkerhet for liv burde være drillet slik at det sitter i “sjela” på de ansatte.

Ekspertene retter nå blikket mot dødsfall i arbeidslivet og mener det dreier seg om minst 80 drepte pr. år i arbeidsulykker. Registrering er ufullstendig og ikke samkjørt.

Ekspertene finnes i Legeforeningen, Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Folkehelseinstituttet.

Ulykkene finnes som landbaserte ulykker, i skipsfart, fiske, luftfart og på sokkelen.

Bedriftene må gjøre sitt gjennom HMS arbeidet, og myndighetene må gjøre sitt for at mørketall tas bort.

Myndigheter av forskjellig slag har delansvar, og koordinering bør skje fra ansvarlig departement til en aktør. Statistisk Sentralbyrå burde sette dette sammen til en helhet og ha oppfølging av tallene.

De faglige delene må gås igjennom – med rapporteringsplikt og oppfølging til SSB.

Og konkrete saker må følges opp av politimyndighet. Et dødsfall er en alvorlig hendelse og omstendigheter må etterforskes og oppklares, evt påtales, slik at det aldri skjer igjen.

Nå som før : Dødsrisiko er totalt uakseptabelt, all dødsrisiko må vises i risikoanalyse i en bedrift, tiltak mot fjerning av dødsrisiko må være absolutte! Hvis det finnes dødsrisiko skal den fjernes.

Du blir syk av å jobbe

februar 17th, 2010

En doktoravhandling ved Universitet i Oslo sier at 60% har helseproblemer som helt eller delvis skyldes jobben: Muskel-, -skjelett-smerter i nakke, skulder og korsrygg. En tredel blir syke av dette, får diagnose og blir sykemeldt. Noen har måttet skaffe seg ny jobb pga. smertene.

En rekke faktorer spiller inn: kjønn, sosial status, kompetanse og opplæring, totalbelastning i hjemmet, antall barn hjemme.

Løsningen: Tilrettelegging av arbeidet for den som er syk.

Er det noen arbeidsplasser som klarer å følge opp dette over tid? Hvilket ambisjonsnivå skal man ha?

Se doktorgrad v/Ingrid Sivesind Mehlum: Work related health problems in the population. Impact of working conditions on health and on social inequalities in musculoskeletal pain among Oslo citizens aged 30-45 years. Universitetet i Oslo

Arbeidsmiljø på skolene

februar 17th, 2010

Skolene skal følge reglene i HMS-lovgivingen og etablere internkontroll for arbeidstakerne. Tilsynsmyndighet er Arbeidstilsynet.

For elevene gjelder kommunehelsetjenesteloven med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynsmyndighet er helsetjenesten i kommunen.

Dette deler HMS-arbeidet i skolene i to: noe for de ansatte og noe for elevene.

Arbeidstilsynet har nå gjennomført tilsyn på 418 skoler – se link til rapport: Skolesektoren for dårlig til å forebygge sykefravær

Sentrale punkter – sitat:

  • En av tre besøkte skoler mangler rutiner som kartlegger og risikovurderer utfordringer knyttet til mellommenneskelige forhold og hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt.
  • En av tre besøkte skoler mangler skiftlige rutiner for å melde fra om og håndtere uønskede hendelser. Det viser seg også at ansatte i skolene i flere tilfeller har manglende kjennskap til bruken av disse systemene.
  • Halvparten av de besøkte skolene mangler rutiner for å håndtere eventuelle konflikter, klager fra elever og foreldre, vold, trusler og omstillinger.

Dette er ikke lett. Skolene må være  de mest dynamiske arbeidsplassene som finnes. Her skifter alt hele tiden – nye elever, lokaler, omstillingskrav, press utenfra, interne spenninger og konflikter. Her har man farefulle gymnastikktimer, håndarbeid, turer – listen er lang.

I utlandet har vi hatt dramatiske terrorlignende situasjoner. Meget vanskelige situasjoner kan lett forekomme her også.

Her bør skolene samarbeide om grunnsystemer da godt HMS-arbeid i skolene er svært ressurskrevende.

Se hele statusrapporten her.

Samarbeid må til. Det ville også være best om Arbeidstilsynet fikk ansvaret for elevene under HMS-lovgivingen! Da får man et helhetlig system.

Dette er et meget krevende felt – er ressursene tilstrekkelige: Har man folk til dette? Har helsetjenesten i kommunene HMS-kompetanse – idet hele tatt?

Min fiende og venn PC-en

februar 17th, 2010

PC arbeid er farefullt.

PC  er i dag hoved-redskapet på kontor. Det begynner å vise seg at PC-bruk må tenkes igjennom og bevisstgjøres.

Mange er flinke og bruker tilgjengelig utstyr og kunnskap: Pauser, øvelser, heve-senkepulter, spesialmus, utvikle rutiner, få noen til å se på sittestillingen din, passe vinkelen på skjermen, høyden på bord og stol, lysforhold, delta i pausegymnastikk, trening i arbeidstiden… suppler med flere momenter ut fra egne erfaringer.

Andre blir så ivrige at de glemmer alt. Dag etter dag sitter de og jobber intenst – helt til det låser seg. Pass på . Før var det ensformig arbeid i industrien som var problemet – nå er det PCen som trøbler for mange av oss.

Få det med i risikokartleggingen for arbeidsplassene. Lag en tilpasset sjekkliste for alle. Følg opp!

Se STAMIs nettside:  Kontorarbeid med PC og nakke-/skuldersmerter

Kamp om rett i arbeidslivet

januar 27th, 2010

Det er mange tvister i arbeidslivet. Oslo Tingrett behandler ca. 250 slike saker pr. år. En regner at langt de fleste tvister, over 90%,  løses mellom partene. I Oslo kan en da anta at ca. 2500 saker er under utvikling til en hver tid, i praksis høyere hvis en regner med enklere saker.

Som ansatt bør en da være forberedt på at dette kan skje – når som helst. De vanlige situasjonene som oppsigelser, omorganisering, omstilling foregår kontinuerlig i bedriftslivet og det må man lære seg å leve med. Mer personlige ting kan også oppstå – mobbing, personkonflikter, tjenestefeil, etc.

Reglene er nedfelt i arbeidsretten der viktige begreper rundt oppsigelse er saklig oppsigelse, usaklig oppsigelse. Kriteriene som arbeidsgiver bruker når folk skal sies opp er ofte gjenstand for diskusjon, dialog med ansattes fagforeninger.

Løsningen blir som regel et forlik eller løsning som partene kommer fram til. Personlige skuffelser eller andre private forhold må holdes unna, en må framfor alt være saklig og profesjonell.

En fagforening vil ofte kunne gi juridisk bistand.

HMS-arbeid for å beholde sykelønnsordningen?

januar 27th, 2010

OECD mener vi har en for god sykelønnsordning. Den er bedre enn alles ordninger, unntatt Danmark. Alle andre land har lavere sykefravær enn oss.

Utgiftene må ned. En vanlig måte å gjøre dette på er å introdusere insitamenter: Noen tjener på at det gjøres tiltak.

Ansatte som må betale noe selv får et påtrykk om å komme seg på jobb. Som regel er dette vanskelig, da sykdommen er reell.
Arbeidsgivere kan drive bedre HMS-arbeid og følge opp de ansatte bedre, og får da mulighet for innsparinger. Dette krever at slik oppfølging oppfattes som nyttig også for de ansatte.

Hva er sykdom og når er man syk er også kommet opp som en diskusjon: trenger vi nye begreper, mer fleksible ordninger? Er våre holdninger endret?

Store prosesser i arbeidslivet tas også fram som sykeårsaker: omstillinger, mer intens jobbing, effektivitetskrav, nye metoder, etc. Årsakene til sykefravær er åpenbart sammensatt. Man bør gå nærmere inn på disse mekanismene og sjekke ut det som skjer. Man kan da få fram et sett med virkemidler, og man behøver ikke skjære alle over en kam.

IA-avtalen må være slik at de som får noe også må gi noe.

En løsning å starte med kan være tettere oppfølging fra tilsynet på de bedrifter som ligger over et gitt standard sykefravær. Da vil man få insitamenter til å drive godt HMS-arbeid.

Hvordan oppfattes du?

januar 20th, 2010

Når vi arbeider sammen med andre i en bedrift – løpende arbeid, prosjekter, kriser etc. – danner vi alle bilder av våre kolleger, samarbeidspartnere, sjefer.

Vet du hvordan du oppfattes av dine kolleger? Det er mange kriterier som kan undersøkes, men hovedspørsmålet er: Hvordan er du å samarbeide med?

Et fakultet på et amerikansk universitet har månedlige undersøkelser av dette og publiserer en oversikt – du får en “rating” lagt ut på systemet. De vet ikke hvem som har svart hva – men kan se hvordan de forskjellige studentene vurderes av de andre å fungere samarbeidsmessig.

Er dette for dristig?

Basis HMS – bedriften din SKAL GJØRE dette:

januar 18th, 2010

Starten på HMS arbeidet er her – bedriften din skal dette:

Internkontroll innebærer at virksomheten skal: Dokumentasjon
1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten -
2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer -
3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes -
4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet må dokumenteres skriftlig
5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt må dokumenteres skriftlig
6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene må dokumenteres skriftlig
7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen må dokumenteres skriftlig
8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt må dokumenteres skriftlig

For å summere opp (grønt betyr skriftlig):

  1. Samle alle lover og forskrifter  - finn viktige krav
  2. Driv opplæring, gi informasjon
  3. Skap deltakelse
  4. Lag mål
  5. Sørg for eierskap til HMS arbeidet
  6. Få fram utfordringene, legg til rette
  7. Tiltak!
  8. Følg opp – bli fornøyd

Det er krevende å holde HMS arbeid i gang over tid. Ta utfordringen – dere vil få godt betalt.