OECD mener vi har en for god sykelønnsordning. Den er bedre enn alles ordninger, unntatt Danmark. Alle andre land har lavere sykefravær enn oss.
Utgiftene må ned. En vanlig måte å gjøre dette på er å introdusere insitamenter: Noen tjener på at det gjøres tiltak.
Ansatte som må betale noe selv får et påtrykk om å komme seg på jobb. Som regel er dette vanskelig, da sykdommen er reell.
Arbeidsgivere kan drive bedre HMS-arbeid og følge opp de ansatte bedre, og får da mulighet for innsparinger. Dette krever at slik oppfølging oppfattes som nyttig også for de ansatte.
Hva er sykdom og når er man syk er også kommet opp som en diskusjon: trenger vi nye begreper, mer fleksible ordninger? Er våre holdninger endret?
Store prosesser i arbeidslivet tas også fram som sykeårsaker: omstillinger, mer intens jobbing, effektivitetskrav, nye metoder, etc. Årsakene til sykefravær er åpenbart sammensatt. Man bør gå nærmere inn på disse mekanismene og sjekke ut det som skjer. Man kan da få fram et sett med virkemidler, og man behøver ikke skjære alle over en kam.
IA-avtalen må være slik at de som får noe også må gi noe.
En løsning å starte med kan være tettere oppfølging fra tilsynet på de bedrifter som ligger over et gitt standard sykefravær. Da vil man få insitamenter til å drive godt HMS-arbeid.