Archive for januar, 2010

Kamp om rett i arbeidslivet

onsdag, januar 27th, 2010

Det er mange tvister i arbeidslivet. Oslo Tingrett behandler ca. 250 slike saker pr. år. En regner at langt de fleste tvister, over 90%,  løses mellom partene. I Oslo kan en da anta at ca. 2500 saker er under utvikling til en hver tid, i praksis høyere hvis en regner med enklere saker.

Som ansatt bør en da være forberedt på at dette kan skje – når som helst. De vanlige situasjonene som oppsigelser, omorganisering, omstilling foregår kontinuerlig i bedriftslivet og det må man lære seg å leve med. Mer personlige ting kan også oppstå – mobbing, personkonflikter, tjenestefeil, etc.

Reglene er nedfelt i arbeidsretten der viktige begreper rundt oppsigelse er saklig oppsigelse, usaklig oppsigelse. Kriteriene som arbeidsgiver bruker når folk skal sies opp er ofte gjenstand for diskusjon, dialog med ansattes fagforeninger.

Løsningen blir som regel et forlik eller løsning som partene kommer fram til. Personlige skuffelser eller andre private forhold må holdes unna, en må framfor alt være saklig og profesjonell.

En fagforening vil ofte kunne gi juridisk bistand.

HMS-arbeid for å beholde sykelønnsordningen?

onsdag, januar 27th, 2010

OECD mener vi har en for god sykelønnsordning. Den er bedre enn alles ordninger, unntatt Danmark. Alle andre land har lavere sykefravær enn oss.

Utgiftene må ned. En vanlig måte å gjøre dette på er å introdusere insitamenter: Noen tjener på at det gjøres tiltak.

Ansatte som må betale noe selv får et påtrykk om å komme seg på jobb. Som regel er dette vanskelig, da sykdommen er reell.
Arbeidsgivere kan drive bedre HMS-arbeid og følge opp de ansatte bedre, og får da mulighet for innsparinger. Dette krever at slik oppfølging oppfattes som nyttig også for de ansatte.

Hva er sykdom og når er man syk er også kommet opp som en diskusjon: trenger vi nye begreper, mer fleksible ordninger? Er våre holdninger endret?

Store prosesser i arbeidslivet tas også fram som sykeårsaker: omstillinger, mer intens jobbing, effektivitetskrav, nye metoder, etc. Årsakene til sykefravær er åpenbart sammensatt. Man bør gå nærmere inn på disse mekanismene og sjekke ut det som skjer. Man kan da få fram et sett med virkemidler, og man behøver ikke skjære alle over en kam.

IA-avtalen må være slik at de som får noe også må gi noe.

En løsning å starte med kan være tettere oppfølging fra tilsynet på de bedrifter som ligger over et gitt standard sykefravær. Da vil man få insitamenter til å drive godt HMS-arbeid.

Hvordan oppfattes du?

onsdag, januar 20th, 2010

Når vi arbeider sammen med andre i en bedrift – løpende arbeid, prosjekter, kriser etc. – danner vi alle bilder av våre kolleger, samarbeidspartnere, sjefer.

Vet du hvordan du oppfattes av dine kolleger? Det er mange kriterier som kan undersøkes, men hovedspørsmålet er: Hvordan er du å samarbeide med?

Et fakultet på et amerikansk universitet har månedlige undersøkelser av dette og publiserer en oversikt – du får en “rating” lagt ut på systemet. De vet ikke hvem som har svart hva – men kan se hvordan de forskjellige studentene vurderes av de andre å fungere samarbeidsmessig.

Er dette for dristig?

Basis HMS – bedriften din SKAL GJØRE dette:

mandag, januar 18th, 2010

Starten på HMS arbeidet er her – bedriften din skal dette:

Internkontroll innebærer at virksomheten skal: Dokumentasjon
1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten -
2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer -
3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes -
4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet må dokumenteres skriftlig
5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt må dokumenteres skriftlig
6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene må dokumenteres skriftlig
7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen må dokumenteres skriftlig
8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt må dokumenteres skriftlig

For å summere opp (grønt betyr skriftlig):

  1. Samle alle lover og forskrifter  - finn viktige krav
  2. Driv opplæring, gi informasjon
  3. Skap deltakelse
  4. Lag mål
  5. Sørg for eierskap til HMS arbeidet
  6. Få fram utfordringene, legg til rette
  7. Tiltak!
  8. Følg opp – bli fornøyd

Det er krevende å holde HMS arbeid i gang over tid. Ta utfordringen – dere vil få godt betalt.

Er vi umoralske ved å være så mye borte?

torsdag, januar 14th, 2010

Sykefraværet er høyt og vi må redusere utbetalingene. Enten må  vi bli friskere så vi kan møte på jobben eller så må vi betale noe av dette selv. Høres enkelt ut.

Dogmene sier at ved høy sysselsetting av eldre og kvinner får vi høyt fravær. Fagforeningene og Departementene mener dette er sant. Forskeren Røed sier det ikke er sant – det gir tvertimot lavere fravær. Han har analysert 3.7 millioner tilfelle av sykepenger.

Hvis Røed har rett så er vi ikke borte fordi vi er gamle, er kvinner (de har et litt høyere sykefravæer enn menn), men av en annen årsak.

Enkelt spørsmål: utnytter vi (menna!) systemet med lønn under fravær? Er det der problemet ligger? Er det umoralsk å utnytte et gitt system fullt ut? Tør vi ikke ta debatten om hva årsakene er?

Det blir spennende å se hva som videre følger. Hvem skal betale? Kan økonomiske incitamenter løse dette?

Hvorfor ikke bedre arbeidet med HMS så vi får et akseptabelt fravær? Skap et glitrende arbeidsmiljø med supermotiverte medarbeidere!

Vil du bli selvstendig?

torsdag, januar 14th, 2010
Pink demonstrates that free agents are a large and growing share of the work force. He describes some of the economic forces contributing to this phenomenon, but he finds that free agents themselves explain their reasons for leaving the corporate world in psychological terms: a desire for freedom, authenticity, accountability, and flexible concepts of success.
Pink shows that free agents have their own unique perspectives and solutions to such challenges as security, workplace relationships, career advancement, and work-family balance. For example, he describes the way that peer networks are providing the type of career support that formerly came from within large corporations.
Whether you like it or not, the gravitational forces between individuals and large corporations are weakening. In the future, how will business be re-organized? How will the economy function? Daniel Pink asks the big questions, and he comes up with a lot of fascinating answers. I expect Free Agent Nation to become the most talked-about nonfiction book of the year.

Selvstendig næringsdrivende er en stor og økende del av arbeidkraften.

De mange endringer i næringslivet fører til usikkerhet slik at man må ta fastere grep om sin egen rolle. Noen får jobb i det offentlige – trygt og sikkert – og mange lager sitt eget opplegg.

Ønsket om frihet og valgmuligheter er viktig, selvstendighet, ansvar, og mer fleksibilitet i forhold til mange ting: hvor mye man ønsker å tjene, når man skal jobbe, mulighet for å delta i flere typer virksomhet, kombinasjoner osv.

Nye tekniske muligheter som internett finnes, datateknologi, servicenæringer blir viktigere, jobbing i flere land er lettere enn noen gang……

De selvstendige har sitt eget syn på det meste. Det kan være sikkerhet, arbeidsted, bygging av og bruk av nettverk, forholdet til familie og fritid.

Det kan se ut som flere trekker bort fra store firmaer. Når dette blir vesentlig vil det også få betydning for samfunnsøkonomien og hvordan arbeid organiseres.

Arbeidsmiljøforhold blir en viktig del av dette. Orker du å være alene, får du kollegial støtte, er det noen som hjelper i en krisesituasjon, du må gjøre alt selv, du får utfolde deg, du kan følge opp akkurat som du vil – dette er tosidig.

Utviklingen er i gang – det kan bli interessant å følge dette.

Bedriftshelsetjeneste fra 2010

tirsdag, januar 12th, 2010

Det er innført en ny ordning for bedriftshelsetjenester fra 2010. http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478

Det foreligger en liste over bedriftstyper som skal ha bedriftshelsetjeneste – med utvidelser. Bedriftshelsetjenester skal nå være godkjente av Arbeidstilsynet.

Bedriftshelsetjenesten skal mer utstrakt og bevisst brukes i forbindelse med vurdering av risikoforhold i arbeidsmiljøet.

Her er mange forhold som ofte ikke vurderes – alt som er nevnt i AML og forskrifter, veiledninger: Planlegging av nye arbeidslokaler, omorganiseringer, nye stillinger for enkelte, utforming av arbeidsplasser, psykosiale og fysiske forhold, kjemi, biologi, helse – det er mange steder mye å ta fatt i.

Har bedriften gjennomført og dokumentert en ajourført risikovurdering? Det kan være en god start.

Jobb-påført helsesvekkelse er ikke akseptabelt.

Politikk og sykemelding

tirsdag, januar 12th, 2010

Regjeringen har startet et løp for å redusere de offentlige utgifter til sykelønnsordningen. Sykefraværet i Norge er dobbelt så høyt som i sammenlignbare land. Uføreutgiftene og helseutgiftene er også svært høye. Dette gir problemer i forhold til andre oppgaver som skal løses og utgiftene må ned.

Vi får full lønn ved sykdom i den perioden det gjelder. Arbeidsgiver betaler kort-tidssykefraværet, staten betaler resten. Det er derfor langtids-sykefraværet som er Statens problem. Resten er en sak mellom ansatte og bedriften.

Skal det statlig betalte sykefraværet reduseres kan man la personer trekkes i lønn eller la bedrifter dekke mer enn nå. Da lar man sykefraværet være som nå, men staten betaler mindre enn i dag. Organisasjonene vil motsette seg dette.

Alternativt kan man faktisk redusere sykefraværet slik at folk er mer på jobb. Redusert kortidsfravær tjener bedriften på, og klarer man å få redusert langtidsfraværet blir det en vinn-vinn situasjon som alle tjener på.

Det finnes mye data for sykefraværet – vi vet hvor skoen trykker. Folk oppfører seg også i økende grad slik at regelverket utnyttes så langt mulig. Legers praksis i forhold til sykemelding er ikke homogen. Sykefravær smitter.

Forhandlinger mellom regjeringen og organisasjonene starter nå. Blir ordningene for stramme gir det kanskje effekter som en ikke hadde tenkt seg.

Det primære bør være godt HMS-arbeid i bedriftene slik at den enkelte bedrift har kontroll med sitt sykefravær. Det finnes mye god kunnskap om hvordan det skal gjøres, så bare sett i gang.

Tankefeltterapi

tirsdag, januar 5th, 2010

Løs problemer innen adferd, allergi, stress etc. med trykking på energibanefelter i en bestemt rekkefølge – alternativ teknikk.

Asiatiske teorier om energibaner kombinert med kognitiv psykologi. Pasienten fokuserer på sitt problem og terapeuten bruker bankemønstre for hver tilstand slik at følelsesmessige spenninger oppløses.

Psykologforeringen mener det ikke er vitenskapelig hold for terapien.

TFT Norway - Feel Free Norway – http://www.feelfreenorway.com/