Regjeringen har startet et løp for å redusere de offentlige utgifter til sykelønnsordningen. Sykefraværet i Norge er dobbelt så høyt som i sammenlignbare land. Uføreutgiftene og helseutgiftene er også svært høye. Dette gir problemer i forhold til andre oppgaver som skal løses og utgiftene må ned.
Vi får full lønn ved sykdom i den perioden det gjelder. Arbeidsgiver betaler kort-tidssykefraværet, staten betaler resten. Det er derfor langtids-sykefraværet som er Statens problem. Resten er en sak mellom ansatte og bedriften.
Skal det statlig betalte sykefraværet reduseres kan man la personer trekkes i lønn eller la bedrifter dekke mer enn nå. Da lar man sykefraværet være som nå, men staten betaler mindre enn i dag. Organisasjonene vil motsette seg dette.
Alternativt kan man faktisk redusere sykefraværet slik at folk er mer på jobb. Redusert kortidsfravær tjener bedriften på, og klarer man å få redusert langtidsfraværet blir det en vinn-vinn situasjon som alle tjener på.
Det finnes mye data for sykefraværet – vi vet hvor skoen trykker. Folk oppfører seg også i økende grad slik at regelverket utnyttes så langt mulig. Legers praksis i forhold til sykemelding er ikke homogen. Sykefravær smitter.
Forhandlinger mellom regjeringen og organisasjonene starter nå. Blir ordningene for stramme gir det kanskje effekter som en ikke hadde tenkt seg.
Det primære bør være godt HMS-arbeid i bedriftene slik at den enkelte bedrift har kontroll med sitt sykefravær. Det finnes mye god kunnskap om hvordan det skal gjøres, så bare sett i gang.